Kniver begynte jeg med på nittitallet
Jeg kommer liksom ikke unna denne eine kniven til venstre her. Favoritten på jakt de siste 30 åra. Blad i Elmax stål fra Rolf Vestgård i Hakadal. Lett å sette opp (ikke vanlig med Elmax) og holder eggen lenge (typisk Elmax). Den der har vært med på mye rart, men å kutte opp noen hundre meter med tråd fra elektrisk gjerde fikk den problemer med. Da måtte jeg ha bryne for å åpne til vomma :-) Ellers er den gjort i bjørkeknute fra elgjaktterrenget og elggevir fra en elg jeg har skutt. Den er på slire nr 2 for tiden, og jeg håper vel den slira skal holde ut like lenge som jeg sjøl gjør. Preginga er av en punsel som jeg fikk laget på bestilling hos Tandy tidlig på nittitallet etter bilder av min første hannhund, Basse.
I 2016 tok jeg i bruk ny kniv. Den ble vel helst laget i frykt for at jeg en eller annen dag skulle risikere å miste gromkniven så da måtte jeg ha en i reserve. Riskule fra bjørk og elggevir i denne også. Bladet er fra Stefan Broström og i AEB-L stål. Denne er ikke så snill og sette opp, men har jeg nå endelig fått det til så holder også denne godt. Skulle imidlertid likt at den var like snill å sette opp som den gamle favoritten, men dengang ei.
Forrige vinter fant jeg et blad fra Vestgård som jeg tenkte jeg kunne forsøke å kjøpe for å kunne lage meg en slik gromming til, men dæven selger visste nok hva han satt på. 2000,- blanke norske riksdaler skulle han ha for det. Det ble ingen handel, men det irriterer meg litt.
Omtrent samtidig fikk jeg fatt i noen blader fra Olav Nisi, Sauherad. Skal være i HSS-stål uten at jeg veit noe mer om det, men jeg tror det er fra et sagblad. Er uhyggelig skarpt ved levering, men jeg veit ikke hvordan det er å sette opp igjen etter hvert. skaftet er i valbjørk med alm. Foreløpig har jeg ikke laget slire og det blir helst ikke noe før til vinteren. Har ei gammel liggende som kan brukes. Blir interessant å bruke den en del utover høsten. Erfaringa etter et par år med kniven er at den er lett å sette opp, blir kanskje litt fort sløv og ruster litt lett om man ikke er flink til å pusse og tørke før man setter den i slira igjen. Ble en veldig hendig og behagelig kniv i hånda.
Når sant skal sies, så er kanskje ikke behovet så stort heller. Det er kniver nok i pappesker og på hyller rundt omkring i huset, men det er med dette som det meste annet. Mye vil ha mer og fanden vil ha flere og flere blir det nok. I disse dager har jeg akkurat bestilt noen fine jaktknivblad i AEB-L. Rimelig rustfritt og rett herdet så er de temmelig enkle å sette opp også. Disse virker fine, så det må vel bli noen kniver utover våren. Har også bestilt noen bukspretterblader i RWL-34. De gleder jeg meg veldig til å få i hus, men det tar nok noen måneder før de blir gjort i stand. Det får bli som det blir.