Åstdalen's Edda og Åstdalen's Vilja i vennlig passiar mens vi venter på skyss tilbake til bilen etter ei økt i elgskogen, får stå som symbol på akkurat det, HUNDENE. Så mye gleder, så mye moro, så mye opplevelser, så mye følelser, så mye frustrasjon, så mye oppgitthet som disse skapningene kan gi oss. En kan undres på hva livet ville vært uten, men egentlig vil jeg ikke vite svaret :-)
Hundene ja,
hva legger vi i det?
Her på Sandbakken er livet litt annerledes prioritert enn hos folk flest. Alt som alle andre MÅ være med på, synes jeg godt jeg kan la være. Hunder derimot, og fritidssysler relatert til det, er det som får all min ledige tid. Ikke å forglemme jakta, da. Livets sjel. Å sitte med ryggen mot en stubbe og nyte losen som ljomer i lia mens man ikke enser andre lyder. Da er livet godt å leve, da. Innimellom, når jakta har gitt resultater, er det en blodig og hårete hundenese som gjerne vil gi også deg en vennskapelig sleik. Samhørighet kaller en slikt.
De er blitt mange etter hvert, hundene. Fra en sped start med elghunder i 1980 og kun interesse for å ha en god jakthund, til dagens interesse også for jaktprøver og oppdrett.
Vi har faktisk kjørt bil helt til Frankrike for å kjøpe hund. Først en Basset Fauve de Bretagne tispe i 2002 som jeg hadde ganske store forhåpninger til. Lita, rød og rufsete, men duverden så mye hund i liten innpakning. Hun var den første Fauvetispa i Skandinavia som ble trippelchampion. Senere har jeg hentet en til og fått ei opp med litt hjelp av andre. Den siste endog drektig da hun kom. Ja ikke nok med det, sommeren -04 hentet vi opp en hannhund og i 2007 nok en. I tillegg har det blitt et par valper av eget oppdrett som har fått oppholdstillatelse på Sandbakken. Mange fine turer til Frankrike har det gitt og mange gode minner og venner. Nevnes må også at disse importene og de valpene som er kommet, har gitt oss flere priser fra Norsk Bassetklubb for resultatene avlsarbeidet og oppdrettet har vist. Det er vi meget fornøyde med og stolte av.
Nå vil vel mange si at: "Jammen så forskjellige da du!"
Nei, er ikke enig i det. Robuste, avlet for bruk, mentalt meget stabile og verdens triveligeste familiehunder.
Dette var altså en beskrivelse av begge rasene!
Jaktlysten bobler i begge. Det kan nesten være i overkant enkelte ganger. Nåja, i overkant blir det vel aldri. Tenk på alle de hundene som ikke vil jage. Da er jaktlyst et luksusproblem. Og som jeg skrev lengre opp. Dette er sunne og friske raser, så vi slipper å kjøpe klippekort hos veterinæren. De skal vi bare besøke når vi en gang i året skal vaksinere.
Jeg håper det dere finner er til glede og sporer til opplevelser med hund. Et liv med hundehår, hundepoteavtrykk og sikkert et kloremerke eller to etter litt leik er akkurat slik det skal være. Bedre medisin for folkehelsa skal man lete godt for å finne.