Fenja

Fenja har vært en fryd å eie. 4de generasjon i rett linje hos meg. Blid som ei sol og selv nå i skrivende stund som hun med voldsomme byks nærmer seg 10 år er hun like leken. Valpen Tyri, barnebarn og gromjente for tiden, leker hun med som om hun selv også skulle være bare 4 måneder.

Hun har vært en svært effektiv jeger og utallige er elgene som er skutt for henne. Den riktig store har jeg aldri fått, men det får ikke hjelpe. De skal ikke være enkle, de store. Da ble det jo ikke så moro. Elgen øverst på siden ble skutt rett forfra på 3-4 meters avstand og det er jo slikt man husker :-) Elgen til venstre her ble skutt i 10-12 minusgrader og innen jeg kom til koia var det -18. Resten av den kvelden bør kanskje forbigås i stillhet, for det ble slitsomt og kaldt, men vi fikk da noe å minnes og skravle om.

Jeg synes alltid det er ekstra stas å skyte første elgen i los for unghundene mine. Det er liksom noe ekstra knyttet til det. Ellers er det alltid moro når andre jegere også får glede av å skyte for hundene mine. For Fenjas del ble jeg snytt for opplevelsen med den første elgen. Jeg var i et naboterreng og jaktet og kom aldri skikkelig innpå. Det ble etter hvert ganglos og der fikk en kompis mulighet til å skyte elg i los den høsten. Det ble en vinn - vinn situasjon for både hund og jeger. Slikt er moro.

Fenja har gitt meg flere valpekull og jeg har beholdt både Edda og Vilja etter henne. Begge to har gjort sine saker godt i skogen. I tillegg har 3 av jaktkompisene også valp etter henne. Det tyder vel på at de alle synes hun har gjort en god jobb, og slikt gjør jo at man føler litt ekstra på det.

Fenja ble også godkjent på bjørnetest i Namsskogan før hun var 2 år gammel. Også hennes kullsøster Binna ble godkjent den sommeren, så det tyder på at det ligger noe i linjene der. Hun har hatt mange bjørneloser og en del jerveloser, så jeg har fått mange ekstraopplevelser med henne. Den største var utvilsomt en bjørnelos i tåke og regn. Den skulle ikke skytes, så jeg måtte forsøke å få fatt i bikkja. Lydighet under los har aldri vært hennes styrke, så jeg måtte tett innpå for å få fatt i henne. Egentlig alt for tett innpå. Det gikk godt, men det virket ikke som om bamsefar satt nevneverdig pris på mitt nærvær, så han stakk avgårde (heldigvis) :-)

I bildegalleriet under er det bare å klikke seg rundt. Det vil komme mange bilder etter hvert, bare jeg får rotet i arkivet.