BJØRNEJAKTA, utfordrende og interessant
Med slike omgivelser var det at vi skulle forsøke oss i år. I bakgrunnen sees Hovärken og Lofsdalen. Litt lengre til høyre enn bildet viser, ligger Sonfjället som var Sveriges første nasjonalpark. I disse områdene og rundt Hoting i nordre Jämtland var det hoveddelen av bjørnestammen overlevde da den var på sitt minst tallrike på 60 og 70 tallet. Ikke rart jeg trivdes i slike omgivelser. Bjørnen er det mest fasinerende viltet jeg veit om. Tenk bare på å ha den egenskapen at den kan gå og legge seg under ei gran sånn litt uti oktober og når vårsola varmer under barhenget en aprildag er det bare å reise seg, glippe litt med øynene mot sollyset, riste litt på pelsen og rusle ut i verden igjen som om ingen ting har hendt. Edda og Vilja var med og så fikk vi bare se hva jakta ville føre til.
Jeg takker alle medvirkende for hyggelige dager både i skogen og ved
koia. Med så trivelige jaktkompiser og så gode historiefortellere så går
kvelden fort :-)
Under ligger en liten bildekavalkade fra noe av hva vi fant og hva vi så. Dessverre ble det ingen bjønn, men slik er jakta.